Back to start

Jaja, da står jeg her igjen, på bar bakke (riktignok med varme vinterstøvler på) og en såkalt fresh start foran meg. Men litt som Frodo i slutten av Ringenes Herre, lurer jeg på en ting:

Hvordan begynner man igjen på gamle trakter når så mye nytt har skjedd?

Det er ikke bare bare å finne roen når man er vant med fulltids jobbing, ut hver helg og stressende hverdag. Hva gir det meg egentlig å sitte hjemme og se på Mad Men til krampa tar meg?

Faktisk, en del. Overraskende hvordan tv-serier snakker til akkurat meg i akkurat min situasjon, enten det er Carrie post-Mr.Big eller Betty som blir utsatt for utroskap. Så har vi jo en del røykepauser og turer med hunden. Strikking har jeg dessuten begynt med. Summa sumarum er jeg blitt....

En gammel dame.

Hjelp! Jeg trives nesten bedre hjemme i sofaen med mamma en kald novemberkveld enn ute ravende dritings på diverse utesteder med venner. Hva i huleste heite har skjedd med meg?

Selvsagt har jeg vært ute et par ganger. Fått svingt meg litt med den det måtte være som er heldig nok til å få meg med. Men utelivsformen er ikke som den en gang var. Jeg snakket nylig med noen venninner om at dette med helgefylla er litt ut. Jeg har blitt for gammel. Men...jeg er jo bare 22 år? Gudhjelpemeg, hva skjer da når jeg har blitt 25? Gåstol og turer til nærbutikken med hunden mens jeg rolig forteller meg selv hvor flink jeg har vært?

Sannsynligvis ikke. Jeg satser på at dette er en overgangsperiode og at jeg etter jul vil være tilbake i gamle trakter. Hmmm...
Ja, men er disse traktene virkelig noe å trakte etter da?

Kanskje en aldri så liten kombinasjon av nytt og gammelt vil være passende for en som meg. Turer i skogen med bikkja, strikking, trening, litt jobbing, kaféturer med venninner og bitching om gamle flammer i ukedagene.
Fredag og lørdag kan stå åpne til eventuelle tilbud fra kommende bachelors (det vil selvsagt flomme over av dem etter hvert (?) ). Hvis ingen skulle melde seg, blir det ut på byen og speide i et par timer, før jeg sannsynligvis vil gi opp jakten og rette snuten heimat til mor.
Så kommer spørsmålet. Vil dette være nok, eller trenger jeg sårt en skikkelig fyllehelg hvor alt kan glemmes dagen derpå og søndagen blir en tåke av oppkast og hodepine?

Svaret er: Tja. For jeg savner litt den "gamle" Mari, som fikk til alt og alltid var med på det meste. Allikevel blir jeg sliten bare av tanken på partystyret. Som sagt, jeg kommer sterkere tilbake, men nå er det sengetid og gamlemor skal nedenom og hjem. Bare husk på en ting. Møter du meg på byen, ikke spør hva som har skjedd med meg og hvorfor jeg ikke drikker. Da får du sannsynligvis drinken slengt i trynet og en litt frekk langefinger med på kjøpet....


KØDDA! ;)