Å gi, dele eller ta? DET er spørsmålet

 

I ethvert mellommenneskelig forhold snakker man om å gi og ta, enten det er en venninne som vil ha lipglossen din, naboen som vil ha husfred og samtidig gir deg hodepine, eller du selv som vil ha mer kjærleik uten å måtte gi noe tilbake. Uansett, balansen skal liksom være der. Men hallo! Vi kan faktisk ikke lenger snakke om det å gi å ta. Fremtiden ligger i å dele. Du skal verken gi eller ta, du skal bare dele. HELE livet ditt.

Nå, for eksempel, deler jeg min kjedsommelige fredagskveld med verden ved å dele dette innlegget på Facebook. Det er så fryktelig meningsløst at det faktisk nesten ikke er morsomt. De som måtte finne på å lese dette innlegget, har enten mista siste bussen til byen så de ikke fikk dratt ut, sitter med kjærlighetssorg og fordøyer omtrent alt som Google/Facebook/Stumbleupon kan mate dem med, eller (dette er tristest) de har rett og slett ikke noe bedre å finne på :/

Uavhengig av grunn, ligger ikke trangen vår til å dele i simpel mangel på interessante komponenter i livet. Det stikker MYE dypere enn som så. Vi er dyr, og dyr er primitive. Dyr vil dele lukten av sin markering på et tre, en banan, eller et utbrudd av lus i hodet. Vi vil dele våre markeringer av visse datoer, en spontan matmeny eller et utbrudd av flass i hodet. Hva er vel ikke bedre enn at vi alle kan vite hva våre såkalte "venner" (dette er kun en Facebook-referanse) til enhver tid okkuperer hjernen med? Ingen harme i det, vel.

Bortsett fra at vi på denne måten gjør oss selv "utagbare". Det er ingen som vil ta noe fra oss, for de behøver ingen ting lenger. Vi kan ikke lenger delta i gi- og ta-prosessen hvis vi kun deler. Hva skjedde med å ta?

Ingen vil ha en statusoppdatering om en larve i salathodet under sommergrillfesten, men vi får det uansett. Interessant-barometeret på en persons liv synker i takt med antall statusoppdateringer, delte linker og treff på twitter, mener jeg. Nå skjærer jeg alle veldig brutalt og blodig over en og samme kam, noe som i og for seg er meningen.

Jeg er jo selv en del av delerne, eller sharerne, the givers, delemafiaen, delehysteriklubben, hva du enn måtte kalle det. Jeg oppdaterer i en rasende fart, spammer Facebook med videoer, bloggoppdateringer og bilder som virkelig ikke burde relateres med studievalget mitt neste år, da studieplassen mest sannsynlig ville bli trukket tilbake. Poenget mitt her er at jeg er altfor og dessverre veldig klar over det selv, og dette kan vel beskrives som en slags form for selvinnsikt. Da kan jeg jo også nevne at emnet undertegnede blogger om sikkert har blitt blogget, twitret, spaltert om og delt like mange ganger som sangen Party Rock Anthem av LMFAO har blitt vist på youtube. Altså, mitt på det rene, jeg er ikke original i valg av emne.

Allikevel finner jeg det underholdende med all delingen. Det er jo tross alt mye man ikke ellers ville fått med seg. Det jeg egentlig prøver å si er at vi må tilbake til gi- og ta-balansen, og ta tilbake "taet". Vi må ikke ta mer plass, for da sprenges dette tilsynelatende store solsystemet med JEG i sentrum og alle bekjente som perifere planeter. Det er ikke mye mer vi trenger å ta, faktisk, for vi har det meste vi trenger. Det ENESTE jeg savner at vi tar mer av, er privatlivets fred. Jeg KAN IKKE TRO at jeg ikke greide meg to netter på hytta en time utenfor Oslo, uten mobil og nettforbindelse. Men det klarte jeg altså ikke, jeg ga etter for trangen til å dele. Fordi mitt liv, som alle andres, er så forbasket interessant.

Definisjonen på personlig pronomen fra

http://minvei.no/read/892b6586-5128-4757-a23d-e7f3d4b6a78b

 lyder som følger:

"Personlig pronomen viser til personer. Ordene den og det blir også regnet til denne gruppen, selv om de ikke alltid viser til personer. Personlig pronomen deles inn i:

1. person er jeg og vi - den eller de som taler selv

2. person er du og dere - den eller de en taler til

3. person er han, hun, den, det og de - den eller de en taler om"

Vi er ganske flinke til å tale selv, tale til andre og tale om andre. 

Kanskje vi skal bli litt flinkere til å:

http://translate.google.com/#no|en|holde%20kjeft