I AM CREATIVE.

cre·a·tive  (kr-tv)

adj.

1. Having the ability or power to create: Human beings are creative animals.

2. Productive; creating.

3. Characterized by originality and expressiveness; imaginative: creative writing.

n.

One who displays productive originality: the creatives in the advertising department.

Høres ganske lett ut, ikke sant? Ha evnen til å lage noe, være produktiv, uttrykke noe og ha fantasi. Dette er jo evner som alle mennesker har. Allikevel har du sikkert også hørt noen si: "Nei, jeg er ikke så kreativ av meg."

Dette kommer gjerne fra folk som mener de driver med ting som ikke blir kategorisert som kreativt. Enten så er du kreativ, eller så er du ikke. Enten velger du et kreativt yrke, eller så gjør du det ikke. Hva er så et kreativt yrke?

Selv går jeg på fotoskole, og en fotograf er vel en som kan kalles kreativ. Såkalte "kunstneriske" yrker er sterkt bundet opp med ordet kreativ. Men finnes det ikke kreative mennesker i alle yrker?

"Human beings are creative animals". Jeg mener at alle mennesker er kreative, eller kan være det hvis de selv har lyst. Kreativ er ikke et adjektiv som begrenser seg til å beskrive en avgrenset gruppe mennesker. Det finnes kreative revisorer, bartendere, sykepleiere og nevrologer. Poenget med ordet kreativ er hva du selv legger i det. Jeg ser på meg selv som kreativ akkurat for øyeblikket, fordi jeg sliter med å være kreativ på skolen. 

Dette året på skolen handler nemlig om å forme oss som personer og fotografer. Hvem er du? Hva vil du? Hvor vil du? Hvordan vil du det? Hvorfor vil du det? Jeg kan med hånden på hjertet svare på alle disse spørsmålene med tre enkle ord: 

Jeg vet ikke. 

For et kjedelig svar, tenker du kanskje. Og ja, jeg var tidligere kjent som "vet ikke"-jenta, så man kan jo gjøre seg tanker om at jeg ikke har reflektert nok rundt disse store, men viktige spørsmålene. Sannheten er imidlertid motsatt, jeg har tenkt FOR mye på det. Så hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg finne prosjekter som jeg kan engasjere meg i når jeg ikke vet hvem jeg er eller hva jeg vil?

Nøkkelen for meg lå i å se på usikkerheten og frykten for å mislykkes som et verktøy mer enn en begrensing. Hvis jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så er faktisk hjernen min mye mer åpen for inspirasjon og nye ideer. Jeg kan lage et prosjekt som heter "Jeg vet ikke", for nettopp å ta opp temaet eksistensielle spørsmål. For eksempel.

Poenget er at jeg nå har klart å vri en åpenbart fortvilet situasjon med idetørke og mangel på visjon, til en situasjon hvor jeg har alle muligheter åpne. Jeg kan gjøre hva som helst. Og siden jeg ikke trenger å bevise noe for noen andre enn meg selv, så blir fallhøyden mindre. Faller jeg, så blir jeg skuffet, irritert og frustrert. Heldigvis har jeg nå en trampoline. Slik at hvis jeg skulle falle, så vil jeg ha en sikkerhet som "bouncer" meg tilbake. Trampolinen er den som dytter meg i ryggen. Og endelig er den personen en jeg lenge har oversett. 

Meg selv.