Obligatorisk nyttårsinnlegg
Det pleier alltid å komme noen hybelkaniner som legger seg på denne bloggen mellom hver gang jeg skriver. Så i dag tørker jeg støv og setter i gang med årets første (men forhåpentligvis ikke siste) blogginnlegg.
Et nytt år symboliserer blanke ark, nye sjanser, forsetter, forbedringer og muligheter. Jeg har, i likhet med mange, droppet nyttårsforsettenede siste årene . Det blir ofte så altfor ambisiøst og så altfor skuffende når man ikke oppnår ønsket resultat. For meg passer det bedre å ha noen små mål som jeg skal prøve å nå, enkelte ting jeg skal prøve å bli bedre på. Rett og slett fordi et nytt år er en sjanse til å lage noen nye forventninger til seg selv.
Det første målet er ganske forutsigbart, men fortsatt viktig. Jeg skal bli flinkere til å trene regelmessig. Målet var å føle seg superfreeesh og fit til forrige sommer, men da jeg ikke ble helt fornøyd, var det ingen katastrofe. Allikevel merker jeg jo hvor mye energi jeg får både fysisk og psykisk av å holde kroppen i form. Så, det!
En annen ting jeg skal prøve på kommer til å bli en utfordring. Jeg skal gjøre mitt beste for å være minst mulig passiv. Det betyr at jeg ikke skal sitte og se på 4 episoder av Dexter på en ettermiddag bare fordi jeg kjeder meg. Må prøve å utfordre meg selv på å være litt kreativ med tiden min, finne på noe annet. Gå en tur, ringe en venn, løpe en tur, dra på en utstilling osv. Mindre passivitet og mindre latskap.
Så kommer et tredje punkt, som om mulig blir enda mer utfordrende. Jeg skal bli flinkere til å si min mening om ting, og slutte å bry meg så himla mye om hva alle andre mener. Selvtilliten min varierer veldig, men jeg merker at jeg altfor lett lar meg tråkke på. Jeg finner meg i ganske mye bullshit etter hvert. Det er jo egentlig like mye verdt når jeg føler meg fornærmet eller urettferdig behandlet, som når alle andre gjør det. Jeg må lære meg å sette mine egne grenser, og slutte å analysere hvordan reaksjonene på dette kommer til å bli. Da får jo folk også mer respekt for meg, og de vet hvor de har meg. Jeg slipper å ta i mot frekkheter eller annet som vanligvis bare siles vekk og aksepteres.
Samvittighet er en bra ting å ha. Empati er viktig. Men å nesten konstant ha dårlig samvittighet ovenfor noen eller noe, er slitsomt og blir veldig tidkrevende. Som oftest er det også helt unødvendig.
Til slutt kommer nok den aller vanskeligste utfordringen jeg gir meg selv i år. Jeg må finne ut hvor veien går videre etter jeg er ferdig på skolen til sommeren. Denne høsten roet jeg meg selv ned med å tenke at det er leeenge til jeg må ta noen beslutninger om dette. Nå er det et halvt år igjen. Det blir vanskelig å knekke den nøtta der, men også veldig spennende, da!
Noe av det jeg har tenkt på er: jobbe/reise-år, journalistikk, tekstforfatter eller annet studium hvor fokuset er skrivekunst. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal satse videre på fotografi. Det har vist seg at jeg ikke er av de mest ivrige til å ta bilder, og nesten aldri gjør det utenom skolen, der vi må gjøre det. Motivasjonen er ikke på topp. Dessuten har jeg ikke helt guts til å promotere meg selv som fotograf, albue meg frem, skape eget nettverk og eget enkeltmannsforetak. Allikevel vil jeg fortsette i den kreative retningen.
Jeg tror jeg skal love at jeg skriver et innlegg når jeg finner ut hva jeg vil!
Haha, nå ser jeg at innledningen til dette innlegget blir litt komisk. Jeg hevder at jeg ikke skal sette for høye mål til hva jeg vil oppnå i 2015, men kun noen helt oppnåelige forsetter som er innenfor hva jeg syns er realistisk at jeg kan få til. Men for å sammenfatte målene jeg har satt meg, skal jeg:
- Trene regelmessig og bli superfit til sommeren
- Bryte et mønster med å være passiv, finne på nye ting, være kreativ med tiden
- Lære meg å sette grenser for meg selv, tro mer på meg selv og si fra om ting jeg syns er viktig.
- Finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt etter sommeren
Alt i alt er dette ganske mye, ser jeg nå. Heldigvis tror jeg ikke at jeg vil ta det så tungt hvis jeg ikke får til alle punktene 100 prosent. Jeg har ingen jeg skal bevise noe for bortsett fra meg selv.
Men hva er vel livet uten ambisjoner?
Godt nytt år!
Et nytt år symboliserer blanke ark, nye sjanser, forsetter, forbedringer og muligheter. Jeg har, i likhet med mange, droppet nyttårsforsettenede siste årene . Det blir ofte så altfor ambisiøst og så altfor skuffende når man ikke oppnår ønsket resultat. For meg passer det bedre å ha noen små mål som jeg skal prøve å nå, enkelte ting jeg skal prøve å bli bedre på. Rett og slett fordi et nytt år er en sjanse til å lage noen nye forventninger til seg selv.
Det første målet er ganske forutsigbart, men fortsatt viktig. Jeg skal bli flinkere til å trene regelmessig. Målet var å føle seg superfreeesh og fit til forrige sommer, men da jeg ikke ble helt fornøyd, var det ingen katastrofe. Allikevel merker jeg jo hvor mye energi jeg får både fysisk og psykisk av å holde kroppen i form. Så, det!
En annen ting jeg skal prøve på kommer til å bli en utfordring. Jeg skal gjøre mitt beste for å være minst mulig passiv. Det betyr at jeg ikke skal sitte og se på 4 episoder av Dexter på en ettermiddag bare fordi jeg kjeder meg. Må prøve å utfordre meg selv på å være litt kreativ med tiden min, finne på noe annet. Gå en tur, ringe en venn, løpe en tur, dra på en utstilling osv. Mindre passivitet og mindre latskap.
Så kommer et tredje punkt, som om mulig blir enda mer utfordrende. Jeg skal bli flinkere til å si min mening om ting, og slutte å bry meg så himla mye om hva alle andre mener. Selvtilliten min varierer veldig, men jeg merker at jeg altfor lett lar meg tråkke på. Jeg finner meg i ganske mye bullshit etter hvert. Det er jo egentlig like mye verdt når jeg føler meg fornærmet eller urettferdig behandlet, som når alle andre gjør det. Jeg må lære meg å sette mine egne grenser, og slutte å analysere hvordan reaksjonene på dette kommer til å bli. Da får jo folk også mer respekt for meg, og de vet hvor de har meg. Jeg slipper å ta i mot frekkheter eller annet som vanligvis bare siles vekk og aksepteres.
Samvittighet er en bra ting å ha. Empati er viktig. Men å nesten konstant ha dårlig samvittighet ovenfor noen eller noe, er slitsomt og blir veldig tidkrevende. Som oftest er det også helt unødvendig.
Til slutt kommer nok den aller vanskeligste utfordringen jeg gir meg selv i år. Jeg må finne ut hvor veien går videre etter jeg er ferdig på skolen til sommeren. Denne høsten roet jeg meg selv ned med å tenke at det er leeenge til jeg må ta noen beslutninger om dette. Nå er det et halvt år igjen. Det blir vanskelig å knekke den nøtta der, men også veldig spennende, da!
Noe av det jeg har tenkt på er: jobbe/reise-år, journalistikk, tekstforfatter eller annet studium hvor fokuset er skrivekunst. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal satse videre på fotografi. Det har vist seg at jeg ikke er av de mest ivrige til å ta bilder, og nesten aldri gjør det utenom skolen, der vi må gjøre det. Motivasjonen er ikke på topp. Dessuten har jeg ikke helt guts til å promotere meg selv som fotograf, albue meg frem, skape eget nettverk og eget enkeltmannsforetak. Allikevel vil jeg fortsette i den kreative retningen.
Jeg tror jeg skal love at jeg skriver et innlegg når jeg finner ut hva jeg vil!
Haha, nå ser jeg at innledningen til dette innlegget blir litt komisk. Jeg hevder at jeg ikke skal sette for høye mål til hva jeg vil oppnå i 2015, men kun noen helt oppnåelige forsetter som er innenfor hva jeg syns er realistisk at jeg kan få til. Men for å sammenfatte målene jeg har satt meg, skal jeg:
- Trene regelmessig og bli superfit til sommeren
- Bryte et mønster med å være passiv, finne på nye ting, være kreativ med tiden
- Lære meg å sette grenser for meg selv, tro mer på meg selv og si fra om ting jeg syns er viktig.
- Finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt etter sommeren
Alt i alt er dette ganske mye, ser jeg nå. Heldigvis tror jeg ikke at jeg vil ta det så tungt hvis jeg ikke får til alle punktene 100 prosent. Jeg har ingen jeg skal bevise noe for bortsett fra meg selv.
Men hva er vel livet uten ambisjoner?
Godt nytt år!
Kommentarer
Legg inn en kommentar