Så, hva driver du med da?
Her forleden snakket jeg med kompis av meg om hvordan man kommer i kontakt med folk man ikke kjenner, si for eksempel ute på byen. Vi snakket om dårlige sjekkereplikker, sjekketriks som kan fungere, og hvilke ice breakere som er best. En kveld jeg var ute på byen for en stund siden, fikk jeg sjekkereplikken over alle sjekkereplikker. "Unnskyld, men har ikke jeg sett deg før?" Jeg trodde faktisk denne urgamle frasen var utryddet, og at man hadde kommet opp med noe bedre. Hva skjedde med å si "kan jeg sette meg her?" eller "kan jeg by deg på en drink?" Jeg syns nå at det bør være en generell regel at man ikke bruker sjekkreplikker i det hele tatt, og heller prøver å være seg selv.
Men hva skal man prate om? Det mange starter samtalen med er gjerne fraser som "hvordan går det?", "hva skjera?" eller "hva drikker du?" Artig overfladisk prat som setter i gang samtalen. Heldigvis slipper man ofte å prate om været, og hvis dette temaet kommer opp, er det et sikkert tegn på at man ikke har noe mer å snakke om og at det er på tide å skygge banen.
Det er uansett ett samtaletema som alltid virker som et sikkert kort å spille. "Hva driver du med da?" er jo en måte å bli litt bedre kjent med vedkommende du snakker med, og også finne ut om dere har noe til felles. Man kan også legge merke til om personen virker engasjert når den snakker om jobben eller studiet sitt, eller om det virker som alt er kjedelig og jobben kun er for å tjene til livets opphold. Dermed får man en pekepinn på om det er en liten pessimist du har med å gjøre, eller en som er "på hugget" og interessert i litt av hvert.
Allikevel kan jeg lett bli lei av å få dette spørsmålet. Hvis man går rundt og mingler med flere i løpet av en kveld, er sjansen stor for at du må svare på spørsmålet mange ganger. Jeg ser for meg at dette er noe som mange liker å bli spurt om. Det betyr jo at den som spør viser interesse, og som vi vet, alle liker å snakke om seg selv og sitt liv. Hvis du har et spennende og utfyllende svar på hva du holder på med, er det helt topp å kunne dele dette med nye bekjentskap. For en del folk, er det imidlertid ikke alltid like festlig.
For det virker på meg som at denne frasen er en liten test, i det minste for noen mennesker. Hvor mye har du oppnådd? Hvor vil du hen karriermessig og ellers med livet? Hva slags nettverk har du? Hvor smart og populær er du egentlig? Hvor mange likes har du?
Hva om man ikke har noe godt svar på det? Det er ikke så veldig morsomt å si at man ikke driver med noen ting for øyeblikket. Kanskje man er "in between jobs" eller tar en tenkepause for å finne ut hva man ønsker å drive på med. Eller så har man rett og slett ikke noe veldig spennende å fortelle.
Om en ikke har en bachelor og/eller mastergrad, og heller ikke er i gang med noen av delene, så forventes det vel at man har en ganske kul og fancy jobb. Det er temmelig flaut å se de halvveis overraskede, halvveis nedlatende blikkene som møter deg hvis du ikke har nok på CVen. Hvis du ikke gjør noe nå, hva er da planene dine framover? Det er ikke helt spikret ennå, kan man si. Men blir man en kjedelig person å prate med på grunn av det?
Det er selvsagt ikke alle som er så opptatt av hvor mye man har studert, hvor mange verv man har eller hvor mange organisasjoner man er medlem av. Og godt er det. Allikevel er dette et hett samtaleemne, og det forstår jeg godt. Det er bare ikke alltid så lett å vite hvor man ser seg selv om 5, 10 eller 15 år. Tross alt er 20-årene til for å prøve og feile, eksperimentere med ulike ting, og sakte men sikkert stake ut en ruglete vei mot fremtiden. Jeg har like stor respekt for folk som er ufaglærte som folk med allverdens grader og utmerkelser. Det er like bra å studere uansett om du er 25 eller 40 år når du starter. Det handler jo bare om å gjøre det man føler er riktig for en selv.
I blant får jeg lyst til å finne på en innholdsrik og spennende historie om mitt eget liv, hva jeg har gjort, hva jeg driver med og hvor jeg vil hen. Jeg har to mastergrader, studert hjemme og i utlandet, hatt praksis både her og der, fått mange jobbtilbud, og måttet si fra meg stillinger for å si ja til noe bedre som blir tilbudt. Jeg og vennene mine er kule og hippe, liker indie-rock og ser på de samme seriene på Netflix. På fritiden blogger jeg, jobber som frivillig for en veldedighetsorganisasjon og hjelper vanskeligstilte barn og ungdom. Går på 5:2-dietten, og våkner hver morgen for å trene før jobb. Har en fantastisk kjæreste som jeg er så lykkelig med, og som er minst like ambisiøs som meg. Eier en leilighet midt på Grünerløkka, og har en stamkafé der jeg bestiller min doble latte på soya, uten skum og med en dæsj kanelsirup.
Sånn. Der har du meg i et nøtteskall.
Not.
Men hva skal man prate om? Det mange starter samtalen med er gjerne fraser som "hvordan går det?", "hva skjera?" eller "hva drikker du?" Artig overfladisk prat som setter i gang samtalen. Heldigvis slipper man ofte å prate om været, og hvis dette temaet kommer opp, er det et sikkert tegn på at man ikke har noe mer å snakke om og at det er på tide å skygge banen.
Det er uansett ett samtaletema som alltid virker som et sikkert kort å spille. "Hva driver du med da?" er jo en måte å bli litt bedre kjent med vedkommende du snakker med, og også finne ut om dere har noe til felles. Man kan også legge merke til om personen virker engasjert når den snakker om jobben eller studiet sitt, eller om det virker som alt er kjedelig og jobben kun er for å tjene til livets opphold. Dermed får man en pekepinn på om det er en liten pessimist du har med å gjøre, eller en som er "på hugget" og interessert i litt av hvert.
Allikevel kan jeg lett bli lei av å få dette spørsmålet. Hvis man går rundt og mingler med flere i løpet av en kveld, er sjansen stor for at du må svare på spørsmålet mange ganger. Jeg ser for meg at dette er noe som mange liker å bli spurt om. Det betyr jo at den som spør viser interesse, og som vi vet, alle liker å snakke om seg selv og sitt liv. Hvis du har et spennende og utfyllende svar på hva du holder på med, er det helt topp å kunne dele dette med nye bekjentskap. For en del folk, er det imidlertid ikke alltid like festlig.
For det virker på meg som at denne frasen er en liten test, i det minste for noen mennesker. Hvor mye har du oppnådd? Hvor vil du hen karriermessig og ellers med livet? Hva slags nettverk har du? Hvor smart og populær er du egentlig? Hvor mange likes har du?
Hva om man ikke har noe godt svar på det? Det er ikke så veldig morsomt å si at man ikke driver med noen ting for øyeblikket. Kanskje man er "in between jobs" eller tar en tenkepause for å finne ut hva man ønsker å drive på med. Eller så har man rett og slett ikke noe veldig spennende å fortelle.
Om en ikke har en bachelor og/eller mastergrad, og heller ikke er i gang med noen av delene, så forventes det vel at man har en ganske kul og fancy jobb. Det er temmelig flaut å se de halvveis overraskede, halvveis nedlatende blikkene som møter deg hvis du ikke har nok på CVen. Hvis du ikke gjør noe nå, hva er da planene dine framover? Det er ikke helt spikret ennå, kan man si. Men blir man en kjedelig person å prate med på grunn av det?
Det er selvsagt ikke alle som er så opptatt av hvor mye man har studert, hvor mange verv man har eller hvor mange organisasjoner man er medlem av. Og godt er det. Allikevel er dette et hett samtaleemne, og det forstår jeg godt. Det er bare ikke alltid så lett å vite hvor man ser seg selv om 5, 10 eller 15 år. Tross alt er 20-årene til for å prøve og feile, eksperimentere med ulike ting, og sakte men sikkert stake ut en ruglete vei mot fremtiden. Jeg har like stor respekt for folk som er ufaglærte som folk med allverdens grader og utmerkelser. Det er like bra å studere uansett om du er 25 eller 40 år når du starter. Det handler jo bare om å gjøre det man føler er riktig for en selv.
I blant får jeg lyst til å finne på en innholdsrik og spennende historie om mitt eget liv, hva jeg har gjort, hva jeg driver med og hvor jeg vil hen. Jeg har to mastergrader, studert hjemme og i utlandet, hatt praksis både her og der, fått mange jobbtilbud, og måttet si fra meg stillinger for å si ja til noe bedre som blir tilbudt. Jeg og vennene mine er kule og hippe, liker indie-rock og ser på de samme seriene på Netflix. På fritiden blogger jeg, jobber som frivillig for en veldedighetsorganisasjon og hjelper vanskeligstilte barn og ungdom. Går på 5:2-dietten, og våkner hver morgen for å trene før jobb. Har en fantastisk kjæreste som jeg er så lykkelig med, og som er minst like ambisiøs som meg. Eier en leilighet midt på Grünerløkka, og har en stamkafé der jeg bestiller min doble latte på soya, uten skum og med en dæsj kanelsirup.
Sånn. Der har du meg i et nøtteskall.
Not.
Kommentarer
Legg inn en kommentar